Ca. 200 pensjonister fylte salen.

 Prof. Bjørkvold er holdt et personlig og fascinerende foredrag omkring sangens- og musikkens betydning fra morslivet og til vårt siste åndedrag.

Han skjønte tidlig at intellekt alene ikke er nok.

Han tok utgangspunkt i egenopplevde observasjoner av spebarn, barn, voksne og gamle mennesker. Musikk, rytme og sang finner en veg inn i menneskesinnet uansett alder. Selv hos en dag gamle nyfødte kan man påvise effekt av morens sang.

 I livets siste fase, etter at du har glemt hva barnebarna heter, kan du våkne opp når du hører kjente og kjære melodier.

 Han har gjort et doktorarbeid om barns musikkopplevelse – det opprinnelige fellesspråket. Og kunnet vise at musikk til og med er viktig for premature i kuvøsene.

 Apropos språk: Typisk nok skjøt han inn enda en anekdote: som 17 åring var han skolelys og alle læreres våte drøm. Han hadde en ugift tysklærerinne og var en racer i tyske konjunktiv. Han sa til henne: Wenn ich Geld gehabt hätte, wäre ich mit Dir ins Kino gegangen! Han antydet at en filologisk orgasme ikke var langt unna!

Sangen genererer energi hos alle mennesker.

Beviset fikk vi da han kastet forsamlingen ut i allsang: ”Bæ bæ lille lam” og ”Mikkel Rev”! Pensjonistene var etterpå enige om at sang generer  Glede, Energi, Varme, Samhørighet, Rytme, Nostalgi, Latter, Gråt, Humor og Fellesskap. Akkurat det samme svarer forsamlinger over hele Norge, i Sverige og i Danmark.

 Han summerte opp:  musikk former oss, beveger oss, provoserer oss, styrker oss, samler oss i møte med døden, mobiliserer motstand. Musikk er nødvendig!

 Etter foredraget og fortjent applaus overrakte formannen en liten oppmerksomhet.