Møte 4. november 2019

(Liv Evju) Hege Newth, generalsekretær i norske PEN tok svikten i teknikken på strak arm og holdt et spennende foredrag om ytringsfrihet og sensur.PEN er en internasjonal organisasjon av forfattere og skribenter som arbeider for ytringsfrihet. Det har vært kalt «det frie ordet», det kan også kalles «det livsfarlige ordet». Det første kjente offer for sensur var Sokrates, som ble dømt til døden fordi han sa ting som makthaverne mislikte. Sensur har eksistert like lenge som det frie ord. Maktpersoner utøver sensur, men selvsensur er like utbredt. Med boktrykkerkunsten ble sensuren strengere, særlig innenfor den katolske kirken. Den utga en årlig oversikt over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum) helt fram til 1946. I 1643 kom loven om forhåndssensur i England, the Licensing Order.

            Sensurens bror er propagandaen, sa Hege Newth. Særlig i det Tredje Rike og i Sovjetunionen var sensuren ekstra streng. I okkupasjonstidens Norge kom det ut ca 400 illegale aviser, og mer enn 15.000 personer tok store sjanser for å få spredt det frie ordet og motarbeide propagandaen. I USA er det sterke grupper som går inn for sensur, utallige bøker undertrykkes og fjernes fra skoler og bibliotek.

            Journalister drepes over hele verden. Organisasjonen «Reportere uten grenser» prøver å sikre journalisters arbeidsforhold. Det er utarbeidet en liste over de beste og verste landene som journalister kan arbeide i. Her er Norge på topp, mens Nord-Korea er på bunnen.Antall trygge land synker fort, flere og flere politikere viser fientlige holdninger til fri nyhetsformidling. Tyrkia er det landet som har flest fengslede forfattere/journalister.Newth nevnte den frittalende russiske journalisten Anna Politkovskaja, som etter mange år med trusler ble myrdet i sin egen trappeoppgang i 2006.

            Forfatteren Salman Rushdie, som levde med livvakt døgnet rundt i mange år, tok initiativet til at PEN skulle opprette et nettverk av «fribyer», steder hvor forfulgte og truede forfattere kunne finne trygghet og arbeidsmuligheter. I Norge er det 17 slike fribyer, Stavanger er den største.

            PEN ble startet i 1921 i England som en litterær klubb av diktere (Poets), essayister (Essayists) og romanforfattere (Novelists). Den skulle ikke være politisk, men dette endret seg i 1933 da PEN protesterte mot bokbrenningen i Nazi-Tyskland. Den tyske PEN-avdelingen protesterte ikke, og ble derfor ekskludert. Norsk PEN ble stiftet i 1922 av Johan Bojer. Etter andre verdenskrig har PEN endret seg og blitt en menneskerettighetsorganisasjon. Rushdie-saken ble en sterk vekker, likeså attentatet mor forlagsdirektør William Nygaard.

            I Norge er ytringsfriheten beskyttet gjennom paragraf 100 i Grunnloven, samt i rasismeparagrafen. Norsk PEN jobber mest i Tyrkia, Kina, Iran og Afghanistan. PEN er til stede som observatører og kan bare rapportere, ikke gripe inn. Norsk PEN deler ut Ossietzky-prisen, i år gikk den til Afshin Ismaeli, journalist i Aftenposten.

            Hege Newth svarte på et par spørsmål fra salen før Helge Solberg takket på vegne av PUD.