Møte 1. april 2019

Kari Ulleberg: Mitt liv som glasskunstner

 

(Liv Evju) Glasshytta til Kari Ulleberg er blitt et kjent og kjært trekk i bybildet på Grønland, der den ligger i Brodahls gamle gummivarefabrikk, vis-a-vis Union Comfort Hotel. 222 personer hadde møtt opp i Norkirken for å høre henne fortelle fra livet som kunsthåndverker.

Kari Ulleberg startet med å lese opp et utdrag fra barneboka «Vilhelm glasspuster» av Nils Greftegreff som kom ut på Olaf Norlis forlag i 1935. Her fikk vi en livaktig scene fra glasshytta med alle aktører, fra den mektige «Mester» selv og ned til hjelpegutten Vilhelm, sju år, som drømmer om selv å bli Mester en dag. På en slik arbeidsplass, med mange mennesker og farlig materiale (glassmassen holder ca1500 grader), var det nødvendig med stram regulering og et gjennomført hierarki, hvor alle kjente sin plass.

Kari Ulleberg er født i Ytre Sandsvær, med besteforeldre som drev småbruk og foreldre som drev bensinstasjon. På «Tomta» like ved pleide hun og bestevenninnen å finne små skår av knust, grønt glass, men det var ikke før hun ble voksen at hun fikk vite at på denne tomta hadde Sølvverket for mange år siden hatt en glasshytte.

Men det ble keramikken som lokket. Foreldrene hadde til sitt bryllup fått en tekanne som var laget av Rolf Hansen, Kongsbergs kjente keramiker. Kari syntes denne kannen var så fin at hun valgte å tilbringe arbeidsuken i 8.klasse på Rolf Hansens verksted, og året etter fikk hun plass som lærling.

Sju år som keramiker lærte henne likevel at det ikke var keramikk som var hennes virkelige felt, og på en konferanse for kunsthåndverkere i Japan «oppdaget» hun glasset. Dermed ble det svenske «Glasriket», nærmere bestemt Orrefors Glasbruk i Småland, hennes oppholdssted de neste to årene.

Her lærte hun alt om det å være glasshåndverker og glasskunstner, og her traff hun likesinnede Maud Forsberg, som hun gikk i kompaniskap med.

Etter årene på Orrefors etablerte de to seg i kunsthåndverks-senteret på Fossekleiva i Svelvik, dvs den nedlagte ullvarefabrikken på Berger. Etter 23 år «på landet» så de seg om etter muligheter i en by, og valget falt på Drammen og den gamle gummifabrikken.

Kari Ulleberg har vært selvstendig næringsdrivende hele sitt voksne liv, bortsett fra ett år som lønnsmottaker da hun hadde jobb ved Randsfjord Glassverk. Å forsørge seg selv som kunsthåndverker er ikke lett, men det er et fritt liv, et rikt liv og et godt liv – særlig hvis man kan glede seg over de små tingene.

I likhet med den gamle glasshytta vi hørte om, er også livet i en moderne glasshytte preget av rutine og rytme. Arbeidet krever konsentrasjon og lave skuldre. I glasshytta produseres bruksrettet kunsthåndverk, det vil si glassgjenstander som blir brukt, ikke satt bort til pynt eller havner i en container. Samarbeidet med Aass bryggeri resulterte i serien med fire ølglass til forskjellige øltyper, og Kari Ulleberg kalte dette resultatet «en liten suksess i en liten verden». Ideene kommer ikke av seg selv, de er resultater av lange prosesser som kan ta flere år. Hverdagen på verkstedet er full av praktisk arbeid og fint lite magisk inspirasjon, sa hun til slutt, men mange har kanskje vanskelig for å tro det når man ser de vakre tingene som produseres.

PUD pleier å gi sine foredragsholdere en skål fra Glasshytta, så denne gangen ble det en stor blomsterbukett i stedet. Styreleder Liv Evju takket på vegne av forsamlingen og antok at Ulleberg hadde en vase eller to å sette disse blomstene i.