PUD medlemsmøte 4. mars 2019 (Liv Evju)

 

PUDs lille telleapparat viste at 282 personer hadde funnet veien til Norkirken for å høre Hegtun snakke om utviklingen i norsk presse i de siste 30 årene.

Han åpnet med å fortelle om faren, Halfdan Hegtun, som ble sendt til OL i Melbourne i 1956 som eneste reporter fra NRK – og under sterk tvil om dette var noe man skulle bruke penger på. Selv da sønnen begynte i Aftenposten i 1988, var det manuelle skrivemaskiner og ingen mobiltelefoner, med telefax som den største teknologiske nyvinningen. Da Internettet ble alminnelig kjent i 1995, var det mange som mente at dette aldri kunne få noen særlig betydning.

Hegtun tok fram seks punkter hvor han mente at Internett hadde hatt innflytelse på journalistikken.

Det første gjaldt tidsaspektet. Nå kunne man plutselig rapportere i «sann tid», akkurat i det noe skjedde. Fordelen ved dette har kanskje ikke vært så stor som man trodde den gangen.

Det andre var at plassen på nettet var ubegrenset. Før måtte man holde seg innenfor spaltemetre og antall sider, mens nå kunne man skrive svært my om veldig mye. Det førte ofte til at nettavisene ble fylt med uinteressante saker. Journalistikk er blant annet å begrense og økonomisere stoffet innenfor en ramme.

Det tredje var muligheten for tall og statistikk, telling og måling av hvor mange lesere som hadde begynt å lese en artikkel og hvor lenge de leste. Det førte til «ultratabloide» holdninger om å skrive «det folk vil ha».

Det fjerde var økonomien. Annonsene som før utgjorde 80% av avisenes finansiering, forsvant og ble overtatt av Google, Facebook og Amazon. Avisene måtte slankes, og mange svært kompetente journalister med stort kildenettverk ble førtidspensjonert. Dette gikk naturligvis ut over kvaliteten til redaksjonen, som er avhengig av gode kilder.

Det femte er ekkokammer-effekten. Nettet er organisert slik at man får servert meninger som likner ens egne, og bredden i orienteringen forsvinner.

Det sjette punktet gjelder forvitringen av skillet mellom det private og det offentlige. Folk skriver uttalelser på nettet som de aldri ville drømme om å si offentlig, og mange aviser har vært nødt til å stenge kommentarfeltene.

 

Men i dag er bildet mer optimistisk. Avisene leses og ansetter flere folk. Publikum erkjenner at god journalistikk koster penger, og abonnementsinntektene utgjør nå 60% av finansieringen, mot 20% tidligere. Det er oppmuntrende for bransjen å se at publikum er opptatt av å ha gode aviser, uansett hvilken form de kommer i. Dessuten har alt spetakkelet med «fake news» gjort at gode aviser får mer tillit.

 

Halvor Hegtun svarte på flere relevante spørsmål fra salen før Helge Solberg fremførte forsamlingens takk for en meget interessant stund og overrakte en glasskål fra Kari Ullebergs glasshytte.