07. januar 2019 (Liv Evju)                                                                                                   

Godt og vel 250 personer hadde funnet veien til Norkirken for å høre Brageprisvinneren snakke om hvordan menneskene har prøvd å avbilde verden gjennom tidene. Norkirkens store juletre opptok ganske mye plass, men alle fikk sitte.

Berg sa at kartinteressen hadde vært der siden barndommen, og da han aldri fant noen bok som tilfredsstilte hans nysgjerrighet, måtte han skrive den selv.

Han åpnet med et sitat fra Snorre, som beskriver verden i nord, i sør og i øst – i øst er alle rikdommene og alle de vidunderlige stedene. En skriftlig beskrivelse ble ansett som mye finere enn en tegning; hvem som helst kunne tolke en tegning, mens de færreste kunne lese.

Arkeologer har funnet helleristninger og tegninger på andre materialer som er tolket som kart, først og fremst for å dokumentere hvem som eide jord. Det vil si at slike tegninger må stamme fra de tidligste jordbrukskulturer, da folk ble bofaste. Babylonerne var de første til å prøve å tegne verden, og de startet tradisjonen med å plassere eget land midt i kartet. Det babylonske verdensbildet var rundt, en rund verden omgitt av vann.

At jorden er rund har vært kjent lenge, iallfall siden Pythagoras (ca 500 f.Kr.) Grekeren Ptolemaios fra Alexandria var den første som laget et verdenskart hvor vi kan gjenkjenne landformasjonene rundt Middelhavet. Vi er vant til at nord er opp på et kart, men araberne laget kart med sør øverst (det har for øvrig australierne forsøkt å få gjennom i vår tid, uten å lykkes).

Romerne brukte kart over besittelser som propaganda, og det var forbudt for andre enn staten å fremstille kart.

Berg viste mange bilder, både av geografiske og mer skjematiske kart, som f.eks. kartet over Londons undergrunnsbanelinjer. Romernes kart var også skjematiske, de var laget for å vise hvor garnisonene lå og å kunne bedømme avstanden mellom dem. Berg hadde også et bilde av et rekonstruert romersk kart, som hadde vært 8 meter langt og ca 40 cm høyt, sammenrullet sikkert nyttig i felten.

I middelalderen, etter korstogene, ble det vanlig å plassere Jerusalem i sentrum av verdenskartet. Man visste jo at alle de bibelske stedene lå i øst bare man reiste langt nok, og derfor ble kirkene orientert med alteret i øst. Disse kartene viser at mye av Ptolemaios’ kunnskaper om verden ikke var overlevert, kanskje på grunn av at biblioteket i Alexandria ble ødelagt.

Da handelsvirksomhet og sjøfart tok seg opp utover 1300-tallet, ble kirkens kart ubrukelige, og vi fikk de første sjøkartene. Kartene var fulle av tegninger av sjøuhyrer og advarsler for sjøfolk. Men kartene var ikke mer nøyaktige enn at det kunne se ut for Columbus som at Asia (eller Japan) ikke lå lenger vestover fra Genova enn i østlig retning, og han trodde hele sitt liv at han var kommet til Asia i 1492. Allerede i 1507 kom det første kartet som viste Amerika som et eget kontinent, det må ha vært ren gjetting, for ingen hadde ennå sett Stillehavet.

De sjøfarende nederlenderne forbedret sjøkartene etter hvert, og i 1572 kom verdens første atlas, med tittelen Teatrum Orbis Terrarum – et bilde av verdens land.

Et problem var det å få lagt bildet av en rund jord ut på et flatt stykke papir. Løsningen kom med Mercator, som kompromisset ved å lage områdene helt i nord og helt i sør større enn de egentlig er. Denne metoden brukes fremdeles.

Franskmennene var de første som tok kart i praktisk bruk på landjorden, og de utviklet også nye metoder for oppmåling. Lengde- og breddegrader var tatt i bruk, ekvator var på plass, men null-meridianen kunne karttegnerne bestemme selv, og på norske kart gikk nullmeridianen ved flaggstangen på Kongsvinger festning. På grunn av Storbritannias posisjon i Europa havnet nullmeridianen i Greenwich og er der fremdeles.

I første verdenskrig tok man i bruk fly til kartlegging, i 1957 kom den første satellitten, og nå har nesten alle hele verden i lommen via Google Maps.

Helge Solberg takket fra en lydhør og nesten overveldet forsamling.

Berg hadde tatt med seg en del eksemplarer av boken sin, og mange sikret seg den etter foredraget.