Referater PUD

Møte 7. oktober 2019

(Liv Evju) Salen i Norkirken var nesten full (210 personer) da dr. Cecilie Arentz-Hansen besøkte oss mandag 7. oktober for å snakke om sin bok om Norges første kvinnelige leger. Foredragsholderen hadde både familie og tidligere kolleger i salen, da hun hadde hatt sin turnustjeneste på Drammen Sykehus.

Arentz-Hansen begynte sitt foredrag med å snakke om 1880-tallet, som var en brytningstid både politisk og sosialt; forskningen tok fart og man oppdaget bakteriene, parlamentarismen ble innført i Norge og kvinnebevegelsen begynte å bli synlig. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og utdannelse for kvinner ble et påtrengende spørsmål. Det var blitt klart for de fleste at det var nødvendig med kvinnelige leger, i og med at mange kvinnelige pasienter ikke gikk til mannlige leger, ofte med sørgelige konsekvenser. Stortinget vedtok at saken skulle utredes, men departementet holdt igjen, bl.a. med argumenter som at studier var for anstrengende for kvinner og kunne gjøre dem uskikket til å få barn.

            Norges første kvinnelige lege het Marie Spångberg. Hun var yngst av seks søsken, de eldre var alle gutter, som etter hvert emigrerte til Amerika. Der så de at kvinner kunne studere medisin og praktisere som lege, og de oppfordret sin lillesøster til å gjennomføre studiet. Etter eksamen var det ventet at man skulle praktisere som kandidat, men ingen ville ansette en kvinne. Marie dro til Tyskland, først til Hamburg, senere til Leipzig. Da hun kom hjem, fikk hun en stilling i Kristiania Helseråd, hvor hun arbeidet med kvinner og barn som hadde vært utsatt for overgrep eller som var blitt smittet med kjønnssykdommer.

Møte 6. mai 2019

Jan Eriksen: Musikkorpsenes historie gjennom 700 år.

 

(Liv Evju) Til tross for «mai kulde» (gjør bondens lader fulle), var det nesten 170 personer som fant veien til Norkirken for å høre om denne delen av vår kulturhistorie. Jan Eriksen er født og oppvokst i Drammen, musiker og korpsdirigent, og har vært NRKs mann på feltet blåsermusikk i en årrekke. Han holdt et interessant foredrag med mange lydeksempler.

            Historien om blåseorkester handler først og fremst om militærmusikk, musikk som skulle oppildne egne tropper og samtidig virke skremmende på fienden. Det første eksemplet var en rekonstruksjon av janitsjarmusikk fra 1300-tallet. Tyrkerne eller det osmanske riket utviklet seg til en stormakt. På slutten av 1600-tallet strakte det osmanske riket seg fra like øst for Wien og østover rundt Svartehavet, hele Midtøsten og Nord-Afrika. Tyrkernes profesjonelle soldater ble kalt janitsjarer. De var de som først tok i bruk musikk til dette formålet, og instrumentene var skalmeier (en slags oboer) og trommer. Derfra stammer også vårt begrep janitsjarkorps.

Møte 1. april 2019

Kari Ulleberg: Mitt liv som glasskunstner

 

(Liv Evju) Glasshytta til Kari Ulleberg er blitt et kjent og kjært trekk i bybildet på Grønland, der den ligger i Brodahls gamle gummivarefabrikk, vis-a-vis Union Comfort Hotel. 222 personer hadde møtt opp i Norkirken for å høre henne fortelle fra livet som kunsthåndverker.

Kari Ulleberg startet med å lese opp et utdrag fra barneboka «Vilhelm glasspuster» av Nils Greftegreff som kom ut på Olaf Norlis forlag i 1935. Her fikk vi en livaktig scene fra glasshytta med alle aktører, fra den mektige «Mester» selv og ned til hjelpegutten Vilhelm, sju år, som drømmer om selv å bli Mester en dag. På en slik arbeidsplass, med mange mennesker og farlig materiale (glassmassen holder ca1500 grader), var det nødvendig med stram regulering og et gjennomført hierarki, hvor alle kjente sin plass.

PUD medlemsmøte 4. mars 2019 (Liv Evju)

 

PUDs lille telleapparat viste at 282 personer hadde funnet veien til Norkirken for å høre Hegtun snakke om utviklingen i norsk presse i de siste 30 årene.

Han åpnet med å fortelle om faren, Halfdan Hegtun, som ble sendt til OL i Melbourne i 1956 som eneste reporter fra NRK – og under sterk tvil om dette var noe man skulle bruke penger på. Selv da sønnen begynte i Aftenposten i 1988, var det manuelle skrivemaskiner og ingen mobiltelefoner, med telefax som den største teknologiske nyvinningen. Da Internettet ble alminnelig kjent i 1995, var det mange som mente at dette aldri kunne få noen særlig betydning.

Underkategorier