Referater PUD

6. januar 2020 Liv Evju 

Til tross for at Herresthal var i Folkeakademiet i Drammen i oktober 2019, var så mange som 263 personer møtt opp i Norkirken for å høre ham fortelle om sin spesielle bakgrunn som «tyskerunge». Han begynte med å vise en liten film om sine foreldre, som ble laget til en utstilling i Oslo Bymuseum i 2013. Denne utstillingen er nå på vandring rundt om i landet.

Møte 4. november 2019

(Liv Evju) Hege Newth, generalsekretær i norske PEN tok svikten i teknikken på strak arm og holdt et spennende foredrag om ytringsfrihet og sensur.PEN er en internasjonal organisasjon av forfattere og skribenter som arbeider for ytringsfrihet. Det har vært kalt «det frie ordet», det kan også kalles «det livsfarlige ordet». Det første kjente offer for sensur var Sokrates, som ble dømt til døden fordi han sa ting som makthaverne mislikte. Sensur har eksistert like lenge som det frie ord. Maktpersoner utøver sensur, men selvsensur er like utbredt. Med boktrykkerkunsten ble sensuren strengere, særlig innenfor den katolske kirken. Den utga en årlig oversikt over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum) helt fram til 1946. I 1643 kom loven om forhåndssensur i England, the Licensing Order.

Møte 7. oktober 2019

(Liv Evju) Salen i Norkirken var nesten full (210 personer) da dr. Cecilie Arentz-Hansen besøkte oss mandag 7. oktober for å snakke om sin bok om Norges første kvinnelige leger. Foredragsholderen hadde både familie og tidligere kolleger i salen, da hun hadde hatt sin turnustjeneste på Drammen Sykehus.

Arentz-Hansen begynte sitt foredrag med å snakke om 1880-tallet, som var en brytningstid både politisk og sosialt; forskningen tok fart og man oppdaget bakteriene, parlamentarismen ble innført i Norge og kvinnebevegelsen begynte å bli synlig. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og utdannelse for kvinner ble et påtrengende spørsmål. Det var blitt klart for de fleste at det var nødvendig med kvinnelige leger, i og med at mange kvinnelige pasienter ikke gikk til mannlige leger, ofte med sørgelige konsekvenser. Stortinget vedtok at saken skulle utredes, men departementet holdt igjen, bl.a. med argumenter som at studier var for anstrengende for kvinner og kunne gjøre dem uskikket til å få barn.

Møte 6. mai 2019

Jan Eriksen: Musikkorpsenes historie gjennom 700 år.

 

(Liv Evju) Til tross for «mai kulde» (gjør bondens lader fulle), var det nesten 170 personer som fant veien til Norkirken for å høre om denne delen av vår kulturhistorie. Jan Eriksen er født og oppvokst i Drammen, musiker og korpsdirigent, og har vært NRKs mann på feltet blåsermusikk i en årrekke. Han holdt et interessant foredrag med mange lydeksempler.

            Historien om blåseorkester handler først og fremst om militærmusikk, musikk som skulle oppildne egne tropper og samtidig virke skremmende på fienden. Det første eksemplet var en rekonstruksjon av janitsjarmusikk fra 1300-tallet. Tyrkerne eller det osmanske riket utviklet seg til en stormakt. På slutten av 1600-tallet strakte det osmanske riket seg fra like øst for Wien og østover rundt Svartehavet, hele Midtøsten og Nord-Afrika. Tyrkernes profesjonelle soldater ble kalt janitsjarer. De var de som først tok i bruk musikk til dette formålet, og instrumentene var skalmeier (en slags oboer) og trommer. Derfra stammer også vårt begrep janitsjarkorps.

Underkategorier