Medlemsmøter

Detaljer: Skrevet av Berit Grøholt; Publisert 10. desember 2019

Biolog og professor Anne Sverdrup-Thygeson formidlet med engasjement og humør sin glødende interesse for insektenes verden. Hun ga oss definisjonen på insekt (6 ben, 4 vinger, 3 ledd, 2 antenner). De finnes i overveldende mengder, menneskene utgjør en mikroskopisk andel, ikke bare når det gjelder antall, men også når det gjelder samlet vekt. På den annen side er antall insekter halvert de siste 40 årene, mens vi mennesker er blitt dobbelt så mange.

Uten insekter vil dyr og mennesker dø, de er tannhjulene som får verden til å gå rundt. Uten deres polinering hadde vi hatt dårlig med frukt og grønnsaker og ville helt manglet sjokolade og kaffe. De fungerer som naturens vaktmestere og bidrar til nedbryting av dødt biologisk materiale. I tillegg fungerer de som mat for dyr og kanskje etter hvert for mennesker. Attpåtil gir de oss produkter som honning og fargestoffer: Rembrandts malerier ville ikke vært det samme uten rødfarge fra skjoldlus.

Tilhørerne satt igjen med respekt for den komplekse verden vi er en del av, der vi til daglig oftest overser de små undere i naturen som vi er totalt avhengige av.

Detaljer: Skrevet av Berit Grøholt; Publisert 10. desember 2019

Kjære FSU medlem.

Takk for et spennende år med godt oppmøte av engasjerte medlemmer. Styret i FSU ønsker alle en god jul.

Til neste år planlegger vi å utvide vår aktivitet. Vi vil arrangere aktuelle foredrag som vil springe ut av den dagsaktuelle situasjonen. Før vi starter opp denne virksomheten selv, vil vi gjøre dere oppmerksom på et aktuelt innslag som arrangeres av Rotary på Hundsund ungdomsskole torsdag 12. desember kl. 18.00-19.15:

Situasjonen i Etiopia:

Rotary har i flere år støttet et prosjekt i Etiopia som driftes av «Woman’s Health Association in Ethiopia». De to ledende kvinnene i dette prosjektet er invitert til Oslo i anledning Fredsprisutdelingen, og vil fortelle om landet sitt på Hundsund ungdomsskole førstkommende torsdag. Link til møtet finner dere her: http://d2310.rotary.no/no/nyhetsdetaljer/401#.Xe6f-W5FxPY

Detaljer: Skrevet av Berit Grøholt; Publisert 13. november 2019

Banebrytere i hver sin generasjon

Tidligere lagtingspresident og direktør for flere av FNs underorganisasjoner Torild Skard tegnet et levende bilde av tre generasjoner kvinnesakskvinner for et lydhørt publikum 12/11.

Hennes bestemor Karen Grude Koht, var den første kvinnen fra bondebygdene som reiste til Oslo for å ta artium. Der kom hun etter hvert i kontakt med mange ledende kvinnesakskvinner på den tiden og ble en pioner i den gryende kvinnebevegelsen i Norge. Hun giftet seg med Halvdan Koht, som senere ble en av Norges ledende historikere og utenriksminister i regjeringen Nygaardsvold.

Karen mente, som de fleste på den tiden at husmorrollen var viktig, men passet nøye på å opprettholde en selvstendig posisjon som skribent og lærer. Hun var blant annet lærer i psykologi og pedagogikk på den nyopprettede Statens lærerinneskole for husstell på Stabæk.

Karens datter, Åse, ble dosent i psykologi ved Universitetet i Oslo, men fikk raskt merke at hun som kvinne ikke ble verdsatt på lik linje med mennene. Hun fikk aldri sin doktorgrad, men ble senere utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Åse Gruda Skard ble etter hvert Norges mest anerkjente barnepsykolog, noe som både var et resultat av hennes utdannelse og akademiske arbeid, men også av hennes egne erfaringer som mor til to tvillingpar og en datter.

Torild Skard er en av de eldste tvillingene til Åse Gruda og Sigmund Skard. Hun vokste opp under krigen, og ble i perioder adskilt fra sine foreldre. Som voksen ble hun tidlig aktiv i Sosialistisk Studentlag og Orientering, og ble ekskludert fra Arbeiderpartiet. Deretter ble hun aktiv i Sosialistisk Folkeparti, der Finn Gustavsen ble hennes mentor.

Som stortingsrepresentant så Torild Skard verdien av å knytte kontakter med kvinner på tvers av partigrensene. Det ble sett på med mistenksomhet av mange menn på Stortinget. Likevel ble stortingstiden svært viktig for Skards senere engasjement for kvinnesaken, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt gjennom viktige verv i FN-organisasjonene i FN-organisasjonene UNESCO og UNICEF.

Detaljer: Skrevet av Berit Grøholt; Publisert 08. oktober 2019

Interessant portrett av 150-årsjubilant

Mot slutten av 150-årsjubileumsåret for Gustav Vigelands fødsel fikk FSUs trofaste publikum ta del i direktør Jarle Strømoddens interessante refleksjoner om hva Norges mest betydelige billedhugger har etterlatt seg. Strømodden, som er direktør ved Vigelandsmuseet, tok utgangspunkt i Vigelands oppvekst i Mandal og i hans første møter med norske og utenlandske billedhuggere. Hans første store inspirasjonskilde var Brynjulf Bergslien, som lot Vigeland få bruke sitt atelier da han kom til Oslo i 1887, 18 år gammel.

Vigeland fikk sitt store gjennombrudd med statuen av Nils Henrik Abel i 1908. Senere laget han statuer av blant andre Camilla Collett og Rikard Nordraak. Begge disse statuene er blitt mindre berømte enn de fortjener, blant annet fordi de er diskret plassert i Oslo sentrum.

Vigeland var dyktig til å knytte kontakter med sentrale og lokale politiske myndigheter, noe som hjalp ham til å få disponere området ved Frogner hovedgård og Tørtberget etter verdensutsillingen i 1914. Da hadde han allerede laget skisser til flere av de verker som i dag preger Frognerparken.

Vigelands hovedide med dette anlegget var en fireleddet akse fra hovedporten ved Kirkeveien, via Broen og Fontenen

til Monolitten på toppen av Tørtberget.

Arbeidet med Vigelandsparken utviklet seg gradvis også etter kunstnerens død i 1943. Derfor ble den offisielt åpnet først på 50-årsdagen for hans bortgang i 1993. De siste verkene av hans produksjon kom på plass i parken i 2002.

Detaljer: Skrevet av Berit Grøholt; Publisert 14. september 2019

Dagen etter kommune- og fylkestingsvalget fikk FSU-medlemmene en helt fersk valganalyse av tidligere politisk kommentator i NRK og Aftenposten og nåværende styremedlem i FSU, Håvard Narum.

Han karakteriserte valget som et av de mest dramatiske vår generasjon har vært med på. Begrunnelsen var først og fremst at både Arbeiderpartiet og alle regjeringspartiene ble svekket.

Velgerne var denne gang mest opptatt av konfliktene mellom miljø og bompenger og sentrum og mellom sentrum og periferi. Dette førte til at Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Folkeaksjonen Nei til Bompenger ble valgets vinnere.

Klassiske lokalpolitiske saker som helse, eldreomsorg, skoler og barnehager nådde ikke opp på dagsordenen. Dette rammet både Arbeiderpartiet og Høyre, mente Narum.

Detaljer: Skrevet av Berit Grøholt; Publisert 14. juni 2019

Norges ukronede jazzdronning, sangerinnen Karin Krog, og hennes livs- og musikkpartner, John Surman, sørget for en svært vellykket avslutning av FSUs første halvår på utescenen ved Fornebupiloten 11/6.

Les mer …