Referater PUD

En klype salt. 3. februar 2020

 

(Liv Evju) Det var ikke mye skepsis å spore hos de 266 fremmøtte da dr. Olav Lund startet sitt bildekåseri om salt og hva salt har betydd og fremdeles betyr. Nå kunne vi også ta i bruk Norkirkens svært forbedrede tekniske anlegg, som tillater foredragsholderen å koble til sin egen pc/mac oppe på podiet og derfra styre både bilder og lyd. Et stort fremskritt!

            Salt har vært kalt ørkenens brød, det hvite gull, det 5. element. Det finnes minst 14.000 måter å bruke salt på, og den aller første dåp skjedde i salt, ikke i vann. Saltet på jorden er i et evig kretsløp; når vannet i havet fordamper, driver vanndampen inn over land, kondenseres og faller ned som regn. Regnet vasker bl.a. salt ut av grunnen og ut i havet igjen. Havsalt og bergsalt er altså det samme.

6. januar 2020 Liv Evju 

Til tross for at Herresthal var i Folkeakademiet i Drammen i oktober 2019, var så mange som 263 personer møtt opp i Norkirken for å høre ham fortelle om sin spesielle bakgrunn som «tyskerunge». Han begynte med å vise en liten film om sine foreldre, som ble laget til en utstilling i Oslo Bymuseum i 2013. Denne utstillingen er nå på vandring rundt om i landet.

Møte 4. november 2019

(Liv Evju) Hege Newth, generalsekretær i norske PEN tok svikten i teknikken på strak arm og holdt et spennende foredrag om ytringsfrihet og sensur.PEN er en internasjonal organisasjon av forfattere og skribenter som arbeider for ytringsfrihet. Det har vært kalt «det frie ordet», det kan også kalles «det livsfarlige ordet». Det første kjente offer for sensur var Sokrates, som ble dømt til døden fordi han sa ting som makthaverne mislikte. Sensur har eksistert like lenge som det frie ord. Maktpersoner utøver sensur, men selvsensur er like utbredt. Med boktrykkerkunsten ble sensuren strengere, særlig innenfor den katolske kirken. Den utga en årlig oversikt over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum) helt fram til 1946. I 1643 kom loven om forhåndssensur i England, the Licensing Order.

Møte 7. oktober 2019

(Liv Evju) Salen i Norkirken var nesten full (210 personer) da dr. Cecilie Arentz-Hansen besøkte oss mandag 7. oktober for å snakke om sin bok om Norges første kvinnelige leger. Foredragsholderen hadde både familie og tidligere kolleger i salen, da hun hadde hatt sin turnustjeneste på Drammen Sykehus.

Arentz-Hansen begynte sitt foredrag med å snakke om 1880-tallet, som var en brytningstid både politisk og sosialt; forskningen tok fart og man oppdaget bakteriene, parlamentarismen ble innført i Norge og kvinnebevegelsen begynte å bli synlig. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og utdannelse for kvinner ble et påtrengende spørsmål. Det var blitt klart for de fleste at det var nødvendig med kvinnelige leger, i og med at mange kvinnelige pasienter ikke gikk til mannlige leger, ofte med sørgelige konsekvenser. Stortinget vedtok at saken skulle utredes, men departementet holdt igjen, bl.a. med argumenter som at studier var for anstrengende for kvinner og kunne gjøre dem uskikket til å få barn.

Underkategorier