- Detaljer
- Skrevet av Arne Besseberg
FOREDRAGSSERIENE
Det er holdt seks foredragsserier, et om KINA (2014), et om USA og et om Russland (begge i 2015), "Europa i en brytningstid" (2016), "Det nye Afrika" (2017) og "Handelens historiske betydning. Globaliseringen og veien videre......" (2018).
Foredragsserien høsten 2019 har India som tema
Foredragene finner sted i møterommet Farseggen i Samfunnshuset og varer ca. en klokketime.
Deretter følger 10-15 min. pause med kaffe og boller. Etterfølgende spørsmål / svar / diskusjon går fram til kl.15:00.
Plassen er begrenset til ca. 30 deltagere, så vi må derfor la prinsippet «først til mølla…..» gjelde. Påmelding skjer ved å innbetale kr.550 til konto 1286.46.57069 innen 1. oktober 2019.
Litt bakgrunnsinformasjon:
Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India, Pakistan, Bangladesh, Nepal, Bhutan og Burma, har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen for mer enn 9 000 år siden og utviklet seg til sivilisasjonen i Indusdalen (oppdaget i 1920) mellom 2600 f.Kr. og 1900 f.Kr. Dalen, og elva (Indus) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet.
Republikken India er det største landet i Sør-Asia. India er delt opp i syv territorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi, og 29 delstater.
Fra 800-tallet kom flere bølger av muslimske erobrere fra Den arabiske verden til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på 1100-tallet etterfulgt av mongolene som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nord-India.
På 1400-tallet kom de første europeerne, og på 1500-tallet hadde portugiserne fått stor innflytelse på handelen. I 1687 opprettet Det britiske ostindiske kompani en base i Bombay, og konkurrerte gradvis ut andre europeere. Uavhengige stater på det indiske subkontinentet ble gradvis erobret og omgjort til provinser i Britisk India, for eksempel Bengal og Punjab. Men noen av disse opprinnelige statene beholdt sin uavhengighet, for eksempel Hyderabad og Kashmir.
Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i England. På 1900-tallet vokste imidlertid motstanden i India mot den britiske kolonimakten, noe som førte til at Mahatma Gandhi (1869–1948) og Jawaharlal Nehru (1889–1964) kom med i bildet. De sto for en ikke-voldelig motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen.
Landet fikk sin uavhengighet den 15. august 1947 og er i dag en demokratisk og sekulær republikk. Den 26. januar 1950 fikk India en parlamentarisk styreform som er basert på en alminnelig valgrett for alle som er over 18 år og er i dag verdens største demokrati.
| Foredragsholder |
Foredragtittel |
Dato |
 |
Det indiske subkontinent til og med kolonitiden (1946) v/Eldrid Ingebjørg Mageli Historiker med mange års undervisnings- og forskningserfaring fra universitets- og høgskolesektoren.
|
Onsdag 16.10.2019 Kl. 13:00 - 15:00 |
| |
Etableringsprosessen India - Pakistan-Bangladesh. Hvorfor? v/Eldrid Ingebjørg Mageli |
Onsdag 23.10.2019 Kl. 13:00 - 15:00 |
 |
Nåtidens India - ulikheter og dynamikken i dagens samfunnsutvikling. v/Anne Waldrop Sosialantropolog og professor i utviklingsstudier |
Onsdag 13.11.2019 Kl. 13:00 - 15:00 |
 |
Vil India makte å bli en stormakt? Hvorfor vil India eventuelt passere China som stormakt? v/Lars Tore FlåtenSeniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Senter for asiatiske sikkerhetsstudier |
Onsdag 20.11.2019 Kl. 13:00 - 15:00 |