11. desember: Skagerak Arena kl. 11.00 – 14.00.

              Eventyrtegneren Theodor Kittelsen

              v/ forfatter Arnhild Skre

              Musikk og allsang

              Vi serverer kaffe, snitter og kake

 

Referat fra medlemsmøte i ALL Grenland 11.12.2018 på Skagerak Arena i Skien

Leder Ragnar Wesseltoft ønsket 158 medlemmer velkommen til årets siste medlemsmøte. Han ga så ordet til dagens diktleser som var Hildegunn Kjørholt. Hun leste først et dikt skrevet av Inger Hagerup, Hymne til Josef og deretter Eventyr, skrevet av André Bjerke.

Dagens foredragsholder var dr.philos, historiker, forfatter og kulturjournalist i NRK, Arnhild Skre. Hennes tema var Theodor Kittelsen.

Hun fortalte at hun på slutten av 1970-tallet hadde jobbet i NRK Telemark i forbindelse med sin utdanning. Hun har tidligere gitt ut bøker om forfatterne Hulda Garborg og Ragnhild Jølsen og i 2015 boken om Theodor Kittelsen.    

Kittelsens slekt kom fra Telemark, hans far var født på Gvarv, der han arbeidet som handelsbetjent.  Moren kom fra Flekkefjord. Familien flyttet senere til Kragerø der faren startet egen virksomhet og det var der Theodor ble født i 1857.   

Arnhild Skre viste frem Kittelsens tegninger - av trollet som kommer vandrende og ser ut som en skogkledd ås, - av nøkken som skuler på oss fra vannliljetjernet, - av Askeladden som ser mot gullslottet, - og av Smørbukk. Ingen har, som Kittelsen, fanget norsk fantasi i strektegninger, og skapt følelsesbilder av Norge, mente Skre. Han var en del av «Gullalder»- generasjonen, den første kunstnergenerasjonen som slo seg fast ned i hjemlandet. De ville skape kunst av Norge i Norge, i motsetning til tidligere norske kunstnere som forble i utlandet. De var fremstående i sin samtid, men vel hundre år senere var de fleste borte og glemt, men Kittelsen huskes og brukes. Vi finner reproduksjoner av de ikoniske bildene hans hengt opp på stadig nye vegger, de sendes som postkort og brukes som illustrasjoner til artikler om overraskende mange slags temaer, sa Skre. I dag er han en av våre mest utbredte og folkekjære billedkunstnere.

Arnhild Skre antydet at mens ingen vet hvordan Kittelsen ser ut, vet alle hvordan trollene hans, Smørbukk og Nøkken ser ut. Nøkken med de lysende øynene har et japansk preg som gjør bildet til noe litt mystisk og spennende, mente Skre.   

Hun viste oss noen av tegningene, blant annet Trollet på Karl Johan der folk er redde og skvetter unna, og hun viste oss Askeladden i serien Soria Moria Slott som også ble brukt for å illustrere den norske drømmen.  

Theodor ønsket å bli maler eller billedhugger, men det så ikke ut til at han hadde noen klar mening om hvordan han skulle nå dette målet.  Moren mente at urmakerlære kunne passe for ham, og fant læreplass i Kragerø som ikke var noen utpreget håndverks by. I Kragerø var det to urmakere og Theodor fikk læreplass hos den beste. Dessverre var urmakeren ikke utdannet som urmaker, men som baker! I læretiden fikk Theodor rense gamle stueur for skitt og udyr, og gjøre seg noenlunde kjent med tannhjul, opptrekkslodd og pendler.

Senere fikk Kittelsen økonomisk hjelp til å begynne på tegneskole i Kristiania der han var i tre år.  

Så ble det en ny runde i urmakerlære, nå i Arendal som var en by i sterk økonomisk fremgang. Det var generelt en oppgangstid i Norge der det ble lagt vekt på å utvikle det norske på alle arenaer og der mange nordmenn ønsket å støtte en utvikling av det nasjonale. Urmakeren ble imponert av Kittelsens tegninger og viste dem til Jacob Aall som så potensialet i gutten.

I 1876 gikk turen til kunstakademiet i München, med støtte fra Jacob Aall, der han studerte i tre år.
Her ble Kittelsen blant annet kjent med Erik Werenskiold. Da Kittilsen kom hjem fra Tyskland fikk han være med til Skomvær Fyr i Lofoten sammen med en bekjent. Dette oppholdet satte dype merker i hans sinn og kom til å prege hans kunst på avgjørende vis. Kittelsen var opptatt av å snakke med folk som hadde opplevd «skrømt» og troll for å få næring til tegningene sine.

Da Kittelsen var tilbake i Kristiania fikk han hjelp av Werenskiold med å få tegneoppgaver i forbindelse med illustrasjon av Asbjørnsen og Moe sitt verk Eventyr for barn. Kittelsen hadde ikke planer om å være eventyrtegner, men han hadde en humoristisk sans, fantasi og evne til å karikere - Sjøtrollet får et fiskeansikt som er fullt av tang når det dukker opp av havet.

Asbjørnsen var, til å begynne med, ikke fornøyd med Kittelsens tegninger og Werenskiold mente at Trollkjerringa med hodet under armen i eventyret om Smørbukk var for vovet.

Werenskiold var heller ikke fornøyd med de danske forleggerne som ønsket å bestemme hvordan et norsk troll skulle se ut. Dette ville ikke Werenskiold ha noe av.

Illustrasjonene til serien om Svartedauden er noe av det aller fineste Kittelsen har laget, mente Skre og kunne fortelle at det i dag er mulig å få se originalene på Nasjonalmuseet.

Arnhild Skre avsluttet foredraget sitt med en gjennomgang av hovedpunkter i Kittelsens familieliv. Kittelsen likte seg ikke i Kristiania og flyttet derfor til Eggedal der han senere bygget sitt eget hjem, Lauvlia. Etter at hans første kone døde i ung alder, giftet han seg med Inga Dahl etter to måneders bekjentskap. Hun ble hans livs kjærlighet. Hun var en god organisator, hun hadde økonomisk kontroll, forhandlet kontrakter og gjorde alle praktiske oppgaver i hjemmet. Han tilegnet henne akvarellserien Årets måneder med fine illustrasjoner. Familien levde under det økonomiske nivå de var vokst opp under og «levde tarvelig», sammenlignet med andre, syntes de. Kittelsen hadde en stor familie med ni barn, som Inga fostret opp, og alle ble voksne.  Senere solgte de Lauvlia og flyttet med familien til Jeløya der han døde i 1914, bare 56 år gammel. Kittelsen fikk St. Olavs orden i 1908 og kunstnerlønn fra 1909.

Arnhild Skre var en kunnskapsrik og underholdende foredragsholder og ble takket for innsatsen og overrakt den tradisjonelle ALL blomsten fra leder Wesseltoft til applaus fra tilhørerne.  

Vårt kunstneriske innslag var denne gang Gla` – Jazz gjengen som underholdt med både julemusikk og gla`-jazz. Dette var noe møtedeltakerne tydeligvis satte stor pris på, etter applausen å dømme. Vi fikk servert snitter og kake og kaffe, og det ble sunget julesanger med akkompagnement fra en av musikerne.

Som seg hør og bør, ble kaffekomiteene belønnet med ALL blomster for sin tålmodige innsats på alle medlemsmøtene. 

Møtet ble avsluttet med ønske om God Jul til alle, før vi sang Deilig er Jorden til slutt.

 

Kari Beyer
sekretær