1. oktober: 25-års jubileumsmøte Ælvespeilet kl. 1100 - 1400

              Brennevin er sunt

              v/kåsør, humorist og livsbejaer Torkjell Berulfsen

            Nærmere omtale, se HER 

          

Referat fra 25 års - jubileet i ALL Grenland 03.10.17 i Ælvespeilet

Leder i ALL, Ragnar Wesseltoft, kunne ønske gamle og nye medlemmer hjertelig velkommen til ALLs 25 års jubileum. Han overrakte foreningens eneste gjenlevende stifter, Gunhild Valen, en blomsterhilsen med takk for det arbeidet hun bidratt med for foreningen.

Etter litt praktisk informasjon gikk ordet til mangeårig kasserer i foreningen, Egil Helland. Han ga oss et kort resymé av historien til ALL Grenland, helt fra starten i 1992 og frem til i dag. Tanken om eldreuniversiteter  dukket opp i Frankrike i begynnelsen av 1950- tallet, og spredte seg etter hvert til hele det vestlige Europa. Bakgrunnen var at seniorer i den såkalte 3. alder etter hvert levde lengre, hadde bedre økonomi og bedre tid til å være aktivt med i samfunnslivet. U3A konseptet kom til Norge i 1982, og Folkeuniversitetet gikk i spissen for å danne såkalte eldre universiteter, og i dag er det omlag 50 slike rundt om i landet under forskjellige navn.

I Grenland ble navnet Akademiet for livslang læring, etter forslag fra Bjørn Rogan, som var initiativtaker og foreningens første formann. Det første styret besto av Lars Berge, Gunhild Valen, Anne Marie Aasland, Ellen Stavlund og Bjørn Rogan. Det første året hadde foreningen rundt 50 medlemmer og i dag er medlemstallet ca 500. Folkeuniversitetet var en god støtte fra starten av, de tok seg av de administrative oppgavene, og stilte sine lokaler til disposisjon for foreningens styremøter. Helland ble takket for sitt innspill og mottok applaus fra tilhørerne.

Wesseltoft ønsket så dagens kåsør, humorist og livsbejaer Torkjell Berulfsen velkommen. Han skulle     kåsere over temaet "Brennevin er sunt", men startet med å fortelle at han selv var født på Voll, hadde hytte i Kilebygda, og følte at han i dag var på besøk hos sine egne.

Deretter  ga han oss et kulturhistorisk tilbakeblikk på brennevinets historie.

Betegnelsen alkohol kom fra den arabiske verden, sa han. Den ble brukt som medisin, men den smakte ikke godt. Maurerne tok alkoholen med seg til klostre i Irland. Munkene der dyrket urter til medisinsk bruk. Alkoholen ble så tilsatt ulike krydderurter og honning og de kalte den whisky -  livets vann. Kryddertilsetninger ble jo brukt som medisin, altså var brennevin sunt, sa Berulfsen med et smil. Han ga flere eksempler på brennevinets sunnhet, både ute i Europa og hos oss i Norden, der han blant annet nevnte Eske Bille i Danmark og erkebiskop Olav Engelbrektson i Nidaros.  

I Nederland blandet man brennevinet med einerbær og fikk geneveren. Da krigen herjet mellom Nederland og England på slutten av 1600-tallet, hadde ikke engelskmennene lengre tilgang til fransk brennevin. Da produserte engelskmennene sitt brennevin hvor de tilsatte einerbær og sukker og fikk sin gin, som var den engelske versjonen av geneveren.  I Plymouth ble det etablert destilleri som ble eneleverandør av brennevin til den engelske marine. Brennevinet ble klassifisert som navy  strenght.   

På 1700-tallet kom poteten til Europa og hos oss ble den kalt Nordens drue. Potetene ble ikke lagret på riktig måte, og tålte ikke den kalde vinteren. Konsekvensen var at potetene gjæret og dette ble begynnelsen til norsk akevitt. Det ble etablert destillerier flere steder i Norge blant annet i Moss, som på den tiden hadde 3000 innbyggere og 11 destillerier, sa Berulfsen. 

I Trondhjem ble et av de store handelshusene ledet av Meincke. De eksporterte fisk, trelast og kobber til koloniene i Østen på seilskuten Prøven, som han eide sammen med sin søster Catharina Lysholm. I tillegg fraktet de med seg brennevin som var lagret i tønner. Etter ca. et år i sjøen med et mannskap som delvis led av skjørbuk, kom skuten tilbake til Norge med varer fra koloniene. Da ble det oppdaget at restene av brennevinet de hadde fraktet med seg ikke var blankt lengre, men brunt. Årsaken var at  lagringen hadde tatt smak og farge fra tønnene. Dette ble grunnlaget for Lysholms linjeakevitt. I Trondhjem opprettet handelshuset et destilleri hvor det ble produsert akevitt som ble tappet på sherryfat og langtidslagret. Denne langtidslagringen var lenge en godt bevart forretningshemmelighet hos Lysholm. Akevitten er tilsatt ulike urter og dermed er også akevitten sunn, mente Berulfsen som ikke krydret kåseriet sitt bare med urter, men også med humor og mange små historier som tilhørerne satte stor pris på. Han mente forresten at akevitten skulle serveres temperert, ikke kald.

Torkjell Berulfsen ble takket for en munter fremføring og fikk fortjent applaus fra et fornøyd publikum.

Siden dette var et jubileumsmøte hadde vi også et flott kunstnerisk innslag  der sopran Eriko Saito, baryton Vegard Arnesen Bakke tok oss med på en musikalsk reise, med smakebiter blant annet fra Mozart, Grieg, Verdi og Lloyd Webber. De ble akkompagnert av Toril Siksjø på piano og fikk fortjent applaus og Wesseltoft takket utøverne for en flott, kunstnerisk opplevelse.

Vår  eneste gjenlevende stifter, Gunhild Valen ønsket å få avslutte møtet med å takke for invitasjonen til   jubileumsfesten. Hun mente at ALL Grenland hadde hatt en flott utvikling og hun ønsket ALL og styret mange flotte år videre.

Leder Ragnar Wesseltoft takket så festdeltakerne for en hyggelig fest og ønsket alle vel hjem.  

 

Kari Beyer
sekretær