1. november: Skagerak Arena kl. 1100 - 1300

              Hvordan vaksine utryddet kopper og hvorfor bruk av antibiotika er blitt et problem

              v/professor i biologi Reidun Sirevåg

   

Referat fra medlemsmøtet i ALL Grenland 14.11.17 i Skagerak Arena

Leder Ragnar Wesseltoft ønsket 120 medlemmer velkommen til novembermøtet i ALL Grenland.

Ingebjørg Dahl Sem leste dagens dikt Diett, skrevet av Benny Andersen.

Wesseltoft ga deretter ordet til professor i biologi, Reidun Sirevåg. Hun hadde kalt foredraget sitt Hvordan vaksine utryddet koppene og hvorfor bruk av antibiotika er blitt et problem.

Sirevåg var blitt fasinert av historien om kopper og de personene som var sentrale i bekjempelsen av sykdommen.

Kopper ble utryddet ved hjelp av vaksine, men det dukker stadig opp nye tilfeller av sykdommen og det produseres stadig vaksine som forebygging mot biologisk krigføring. Hun fortalte at det var tre ulike koppevirus, smallpox som bare angriper mennesker, cowpox som blant annet angriper kveg og monkeypox som angriper gnagere og apekatter.

Viruset ser ut som en mikroskopisk nøtt og kommer seg lett inn i kroppens celler og lager raskt flere virus som er kopier av seg selv, og som lett smitter videre. Viruset tar omtrent 10 dager på å utvikle seg til sykdom.

Kroppen får blemmer med puss og etterlater stygge arr. Det var en fryktet sykdom som kom som epidemier med stor dødelighet uten at det fantes noen metode for å bli kvitt epidemiene.

Sirevåg fortalte om Lady Mary Wortley Montagu, født i 1689 som datter av den engelske hertugen av Kingston og ble senere gift med Sir Edward W. Montagu, engelsk ambassadør til Tyrkia. Hun var selv sterkt angrepet av kopper i 1715, men overlevde. Lady Montagu var en svært aktiv kvinne, intelligent, talefør, skrivefør, uredd og flink til å skaffe seg innflytelsesrike kontakter. Hun ledsaget sin mann til Tyrkia og observerte der at barn fikk tilført puss fra kukopper inn i åpne sår, og at disse barna ikke ble syke. Hun skrev brev hjem og la frem saken for sine kontakter i England. Hun ønsket å være med på å prøve dette ut på villige fanger og foreldreløse barn på sykehus. Det viste seg at metoden virket.

I 1774 ble det i England annonsert etter personer som hadde hatt smallpox og var smittet på naturlig måte. Den engelske legen Edward Jenner (1749 – 1823) var utsatt for innpodning som barn. Han overhørte en budeie si at hun ikke kunne få den farlige koppesykdommen fordi hun allerede hadde hatt kukopper. Dette var det også andre som hadde merket seg, og i noen tilfeller lot de hele familien bli smittet av kukopper fra kyr. I 1796 innpodet Jenner den 8 år gamle sønnen til sin gartner med materie fra kukoppeblemmer fra hånden til en budeie som hadde fått kukoppene fra en ku. Gutten fikk litt feber og det var alt. Deretter innpodet Jenner gutten med puss fra humane kopper. Gutten ble ikke syk i det hele tatt. Det viste seg at han var blitt immun.

I Norge hadde sokneprest Hans Strøm på 1770 – tallet beskrevet stiftets mest graverende sykdommer, blant annet kopper. Han kunne melde om «avgjørende fremgang når det gjaldt den fryktede og svært dødelige sykdommen kopper». Det var nylig funnet en metode å pode eller innpode kopper fra kyr. Dette utviklet seg etter hvert til massevaksinasjon i Norge i 1802.

Sirevåg fortalte at kroppen lager antistoffer ved første gangs kukopper. Fordi kukopper og kopper likner hverandre, beskytter antistoffene mot senere koppeangrep. 

Til tross for vaksinasjoner var det stadig nye utbrudd og mange var engasjert i arbeidet. Så sent som i 1958 foreslo russeren Viktor Zhadanov at WHO skulle starte et prosjekt for å utrydde sykdommen kopper i verden, og i 1967 vedtok WHO programmet for dette arbeidet. Siste tilfelle av kopper i verden ble registrert i Somalia i 1977. I 1980 erklæres kopper for utryddet i verden og koppevirus som var lagret skulle destrueres. Kun i Atlanta i USA og i Russland skulle det fortsatt være depoter.

Sirevåg fortalte også om da en kopperepidemi brøt ut i Jugoslavia i 1972, da en person kom tilbake fra en pilegrimsreise til Mekka var blitt smittet. Landet som hadde gjennomført omfattende vaksinasjonsprogrammer satte så i gang systematiske tiltak for å få kontroll med sykdommen. Grenser og veier ble stengt, landsbyer ble isolert og 18 millioner mennesker ble vaksinert i løpet av tre uker. Bare noen få ble smittet, og smitten ble ikke overført til andre land.

På spørsmål om nye utbrudd svarte Sirevåg at det kan komme og nå er det bare de eldre som er vaksinert. Hun var redd for grupper som ville reservere seg mot vaksine og viste til at blant annet Taliban motarbeider poliovaksine og betrakter den som amerikansk krigføring.

Sirevåg gikk deretter over til temaet om antibiotikaresistens.

Antibiotika er små molekyler som produseres av mikroorganismer og som hemmer viktige funksjoner i bakterier og Alexander Fleming oppdaget penicillinet ved en tilfeldighet i 1928 og etter hvert ble det oppdaget andre antibiotika også. Antibiotika virker på spesifikke bakterier i kroppen og ikke «oss». Dette er en krigføring – «dem mot oss».

Resistente bakterier dannes ved mutasjoner. I tarmen produseres daglig 2 milliarder E. coli bakterier og av dem er omtrent 2000 resistente mutasjoner. Brukes antibiotika drepes de ikke resistente bakteriene slik at bakteriefloraen som er igjen, vil være resistent. Fremtidig bruk av antibiotika vil da være mindre effektiv. 

Hun trakk også frem andre utfordringer som MRSA – gule stafylokokker og Gram-negative bakterier. Disse bakteriene sprer seg uhyre raskt og de er smarte. Det er lite annet vi i dag kan gjøre, enn å bruke mindre antibiotika, sa Reidun Sirevåg.

Applausen lot ikke vente på seg og hun ble overrakt vår tradisjonelle ALL blomst, som forhåpentlig ikke inneholder for mange resistente bakterier.

Etter kaffe og rundstykker takket Reidun Sirevåg for seg med følgende sitat fra forskerne på Ås: «Vi takker ikke for maten før det har gått et døgn».

 

Kari Beyer
ref.