2. februar:

Halvor Tjønn

Halvor Tjønn er journalist, foredragsholder og forfatter. Han har vært utenriksmedarbeider i Stavanger Aftenblad og i Aftenposten, der han fra 1990 til 2011 var avisens korrespondent i Moskva.

Han har gitt ut en rekke bøker og sier selv: «Hvis man ikke kjenner historien, kan man ikke forstå samtiden. Derfor har mitt forfatterskap dreiet seg om historiske tema som kan relateres til nåtiden.» Han har skrevet flere bøker om vikingtida; «Vikingenes Russland», «Harald Hardråde» og «Olav Tryggvasson».

Som borgere av Norge har vi alle vokst opp med fortellingene om vikingtida og hva denne perioden betød for dannelsen av Norge som et samfunn og en stat.Men hva var det som forårsaket denne helt spesielle epoken i Norges og Europas historie? Hvorfor begynte nordmenn, dansker og svensker i titusentall fra og med 800-tallet å forlate sine hjembygder? Hvorfor krysset de farefulle havstrekninger for deretter å gå til angrep på europeiske kongedømmer? Og hva var det som drev dem til å slå seg ned på de forblåste øyene i nord-Atlanteren og grunnlegge nye samfunn der?

2. mars:

Pål Kristian Eriksen

Pål Kristian Eriksen har doktorgrad i lingvistikk fra Universitetet i Oslo og jobber som minoritets-språkrådgiver i Språkrådet.Han er ekspert på språklig mangfold og forskjellene og likhetene mellom verdens språk. Han er en ivrig språkformidler gjennom undervisning, blogging og i andre medier. I 2019 ga han ut boka: «Nye språk i Norge - En språkodyssé»

- Et nytt og fasinerende språkmangfold blomstrer rett utenfor stuedøra vår. Visste du at tyrkisk spredte seg med et ridende nomadefolk som ikke bare snakket et velklingende språk, men også hadde en særegen kjærlighet for gjæret hoppemelk, at somalierne på 1960-tallet måtte velge mellom18 ulike skriftspråk, og at det ikke nytter å lære seg arabisk uten å mestre et helt batteri av bisarre strupelyder?

6. april:

Eline Hågvar

Eline Benestad Hågvar er cand. real fra UiO og er professor emerita i zoologi fra NMBU. Hun har undervist i generell zoologi, økologi og entomologi (insekter). Forskningsfeltet har bl.a. vært biologisk kontroll av skadeinsekter i landbruket. Hvilken betydning har den dramatiske nedgangen i insektpopulasjoner som nylig er dokumentert?

 4. mai:

Terje Tvedt

Terje Tvedt er professor ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen og tidligere professor i Global historie ved Universitetet i Oslo.Tvedt har skrevet en rekke bøker og artikler, han står bak flere dokumentarfilmer, blant dem de prisbelønte TV-seriene: «En reise i vannets historie», «En reise i vannets fremtid» og «Kampen om Nilen». Hans viktigste forskningsfelt inkluderer verdenshistorien med særlig fokus på vannets betydning for utviklingen. Vinteren 2020 holdt han en forelesningsrekke om dette på Nasjonalbiblioteket og høsten 2020 kom han med boka: «Verdens historie – med fortiden som speil.»

Dette er en historie som tar oss gjennom 5000 år og fram til i dag. Gjennom denne reisen, viser Tvedt hvordan sivilisasjoner har oppstått, imperier har gått under og hvordan samtiden kan speile fortiden. Dette vil han føre oss inn i ... og så litt Romerike.

Ekstra-møte:

Erika Fatland

Høyt – En reise i Himalaya 

Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog.

Hun vokste opp i Rogaland, men har bodd og studert både i Lyon, Helsingfors, København og Oslo. Hun fullførte sin mastergrad i sosialantropologi i 2008. I 2014 ga hun ut boka Sovjetistan - en reiseskildring fra de postsovjetiske statene i Sentral-Asia som slutter på -stan. I 2017 kom Grensen: en reise rundt Russland, og i høst kom boka «Høyt – en reise i Himalaya.» Himalaya bukter seg gjennom fem vidt forskjellige land. Her blandes verdens-religionene islam, buddhisme og hinduisme med eldgamle sjamanreligioner og skikker. Modernitet og tradisjon støter sammen, mens stormaktene kjemper om innflytelse.

Hun vil gi oss sine inntrykk fra denne siste reisen.