Medlemsmøter Senioruniversitetet i Lillestrøm

Medlemsmøtene holdes i Lillestrøm Kultursenter, normalt den andre tirsdagen i måneden fra september til desember, og fra januar til mai.
Medlemmer av PUSK, Lørenskog PU og Øvre Romerike PU har samme gratis adgang til møtene som medlemmer av SUL. Ikke-medlemmer har adgang med forbehold om at medlemmer har prioritet hvis det unntaksvis skulle oppstå plassproblemer.
De som parkerer på plasser med parkometer oppfordres til å passe på at parkeringstiden ikke utløper for tidlig. Parkeringstiden bør derfor ikke utløpe før etter kl. 14. Hvis du betaler med kort i automaten kan du velge trygg tilbaketid. Setter du kortet i automaten når du er tilbake betaler du bare for den tiden du har vært parkert.
For å se tidligere programmer KLIKK HER.

Medlemsmøtene starter kl 1200. Det er kaffetreff fra kl. 11.00 og servering på kafeen Scene 5 etter møtet. Salen åpner kl. 11.40 for medlemmer. Ikke-medlemmer betaler kr 100 (adgang fra kl 11.45). På møtene er det kulturelt innslag og foredrag med etterfølgende spørsmålsrunde.

 

18. september 2018
Ole Bjerke, "Den Transsibirske jernbane"

Ole Bjerke er født og oppvaksen i Sør-Fron. Han har gått jordskiftelina ved Norges Landbrukshøgskole. Han har arbeidd som topograf på Svalbard og som jordskiftelandmålar, jordskiftedommar og jordskifteoverdommar.

I 1962-63 og i 1968-69 var han eit år i Canada. Heimreisa den siste gongen gjekk vestover til Hawaii og Japan og så med den transsibirske jernbanen frå Nahodka, litt aust for Vladivostok. Han gjennomførte tre kurs i russisk midt på sekstitalet og sjeldan har nokon hatt så stor nytte av ein så minimal kunnskap i eit språk. Han kom i snakk med folk på toget og vart invitert til private heimar fleire gonger.

Hausten 2014 var han med på ei reise med den transsibirske jernbanen. Reisa gjekk austover til Beijing med eit flere dagars opphald i Mongolia og nokre dagar i Beijing. Frå den siste turen vil han vise vel 60 bilde.

 
9. oktober 2018
Harald Stanghelle, "Sosiale medier - demokratiets trojanske hest"

De sosiale mediene forandrer samfunnsdebatten. Den er blitt tilgjengelig for alle, men også mer polarisert og hardere. Mange vegrer seg derfor for å delta. Samtidig er sosiale medier en arena for falske nyheter, konspirasjonsteorier og mistillit. Kan dette ødelegge demokratiet slik vi kjenner det? Harald Stanghelle har kalt de sosiale mediene for "demokratiets trojanske hest". Det vil han utdype i møte på Lillestrøm.

Harald Stanghelle vokste opp som sønn av en landhandler i en, etter eget utsagn, pietistisk indremisjonsfamilie i et politisk konformt miljø på Stanghelle mellom Vaksdal og Dale. Han er journalist og redaktør, politisk redaktør i Aftenposten fra 2000-2014. Deretter redaktør og sjefredaktørens stedfortreder. Profilert debattant og meningsbærer om politikk og samfunnsspørsmål i vid forstand gjennom mange år.

 
23. oktober 2018

Guro Sibeko, "Svartskaller og kokosnøtter i pottitland"

Sibeko foredrar om rasismens menneskelige og historiske bakgrunn, hvordan den manifesterer seg i norske hverdager og i krisesituasjoner, hvorfor noen kan ønske å fremme rasisme - og hvorfor det lønner seg veldig dårlig for vanlige folk. Ikke minst får tilhørerne klare råd om hvordan de kan jobbe for å bekjempe rasisme i seg sjøl og i omgivelsene sine. Begreper som mikroaggresjoner, rasekonstruksjon, fargehierarki og raseprivilegier blir grundig, men lettfattelig forklart.

Guro Sibeko er forfatter av skjønnlitteratur og sakprosa for barn og voksne og en av Norges mest erfarne SLAM!-poeter. Hun er utdannet lektor og har i tillegg til bred undervisningserfaring holdt masse kurser i skriving og formidling for skoler, organisasjoner og forfatterlag.

 
13. november 2018

Advokatene Lene Tønset og Camilla Myhrer Abrahamsen,
"Fremtidsfullmakt – trygghet for fremtiden!"

Hvordan skal dine økonomiske og personlige interesser ivaretas hvis du ikke lenger klarer det selv? Med en fremtidsfullmakt kan du bestemme hvem som skal ta vare på deg hvis du ikke lenger klarer det selv.

Det kan være ulike årsaker til at man trenger hjelp, for eksempel alvorlig sykdom eller sinnslidelse. Tidligere var i praksis det eneste alternativet å få oppnevnt en verge av Fylkesmannen. Ved å nedfelle dine ønsker for fremtiden om hvem som skal hjelpe til med hva, kan du sikre at din vilje og dine ønsker blir gjennomført selv om du på et senere tidspunkt i livet for eksempel skulle bli dement.
Fremtidsfullmakt er altså et alternativ til vergemål. Det gir en mulighet til å selv ta kontroll over egne forhold i en potensiell fremtid der en selv ikke er i stand til å treffe egne avgjørelser. Ordningen med fremtidsfullmakt er en frivillig, privatrettslig ordning.
Alle kan uformelt be en livsledsager, venn eller familie om hjelp frem i tid. Normalt vil man også få den hjelpen man trenger og ønsker. Utfordringen ved uformelle og ofte muntlige ønsker er imidlertid at de kan være vanskelig å bevise i etterkant. Det er også omfattende begrensninger i hva en slik hjelper kan bistå med.

Utfordringer og praktiske forhold knyttet til dette blir gjennomgått av dagens foredragsholdere.

 

 
27. november 2018

Elisabeth Longva, "Risiko og sårbarhet i dagens samfunn"

I det daglige er nok de fleste mer opptatt av de storpolitiske utfordringer som vises på den internasjonale arena, men kanskje viktigere er den daglige risiko og sårbarhet vi må forholde oss til. Avhengigheten av at strømtilførsel fungerer og at stadig flere tjenester baserer seg på internett skaper en avhengighet til ulike systemer som ikke alle er like fortrolige med. Er den skepsisen mange føler berettiget? Er risikoen i dagens samfunn høyere enn før og er vi i stand til å takle den på en god måte? I det hele tatt - hva er risikoen og sårbarheten og hvordan kan vi best forholde oss til den?

Elisabeth Longva er avdelingsdirektør for avdeling for samordning og beredskap i DSB. Avdelingen utarbeider blant annet nasjonale risikoanalyser, tilrettelegger for store nasjonale øvelser og fører tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid. Avdelingen jobber også i tett samarbeid med forsvaret og med fylkesmenn og kommuner i deres samfunnssikkerhetsarbeid. Klimaendringenes konsekvenser for samfunnssikkerheten er også en viktig oppgave for avdelingen.

 
11. desember 2018

Sigri Sandberg, "Polarheltinner"

Dette handler om røffe kvinnfolk i polare strøk. Sju kvinner fra fangstliv, ekspedisjoner og forskning de siste hundre år. Det handler om en dramatisk alenefødsel i en fangsthytte, orkaner, polpunkt, isbjørn- og sponsorjakt – krydret med latter, drømmer, politikk og spinnvill kjærlighet. For disse kvinnene forlot det trygge, og har satt spor etter seg, både i nådeløs natur, polarhistorien og i mange mannehjerter. Foredraget avslører ukjente fakta, nye fortellinger og prøver å forklare denne dragningen mot is, kulde, ro og ensomhet. Du møter blant andre Cecilie Skog, Wanny Woldstad og Liv Arnesen.

Sigri Sandberg er journalist og forfatter. Hun har 20 års erfaring fra norsk presse, og har i tillegg skrevet åtte egne bøker og fire i samarbeid med polfarer Cecilie Skog. Sigri er vokst opp ved hav og fjell, har bodd åtte år på Svalbard. Hun skriver om natur og friluftsliv i A-magasinet og er fast spaltist for medlemsbladet til DNT.